Korps i Oslo: slik finner du et amatørkorps for voksne

Korps i Norge handler om mer enn skolekorpset i 17. mai-toget. Oslo har mange amatørkorps for voksne: janitsjarer, brass band og musikkorps, de fleste knyttet til en bydel og noen til en arbeidsplass. Lokalhistoriewikis oversikt over amatørkorps i byen nevner nitten janitsjarer, fem brass band og elleve musikkorps, i tillegg til ungdomskorps, hornorkestre og blåseensembler. Noen av dem tar imot spillere som la fra seg instrumentet for tjue år siden. Andre har plass til nybegynnere. Her er hvordan du finner et korps, hva som skiller korpstypene og hva du bør spørre om før du møter opp.

Korps i Oslo: oversikten

Tabellen viser korpstypene og noen eksempler fra Lokalhistoriewikis oversikt over amatørkorps i Oslo. Oversikten er skrevet av frivillige og er ikke alltid oppdatert. Korps legges ned og slås sammen, så sjekk hvert korps på egen side før du tar kontakt. Øvingstider og kontingent endrer korpsene selv, og derfor står de ikke her.

Janitsjar: den vanligste voksenformen

Et janitsjarorkester har fløyter, klarinetter og saksofoner sammen med trompeter, horn, trombone og tuba, pluss slagverk. Besetningen gir et bredt repertoar. Det går fra marsjer til filmmusikk, og fra originalverk skrevet for blåsere til arrangementer av populærmusikk. Spiller du treblåser, er janitsjar stort sett det eneste korpset som har plass til deg, for brass band tar bare messing.

Et korps av denne typen øver som regel én kveld i uken. Mange spiller i 1. mai-toget og 17. mai-toget, og noen melder seg på konkurranser. Et eksempel er Jan-Am, som Norges Musikkorps Forbund beskriver som en underholdningskonkurranse for voksne janitsjarkorps. Hvor mye som forventes av deg, avtaler du med korpset. Spør om du må kunne noter, om du kan låne et instrument og om det finnes en prøveperiode.

Mange begynner i skolekorps som barn og slutter i tenårene, når skolekorpset tar slutt eller fotballtreningen tar over. Det er derfor voksenkorpsene har så mange medlemmer som kommer tilbake etter ti, femten eller tjue år med pause. Leppene og pusten er tregere i gang enn fingrene, men de fleste er med igjen etter noen uker. Si fra til dirigenten at du er rusten. Da setter han eller hun deg på en stemme som passer.

Brass band og musikkorps

Et brass band har bare messinginstrumenter, med kornett i de høyeste stemmene. Lyden er mykere og mer samlet enn i en janitsjar, og repertoaret hører til en egen tradisjon. Oslo har blant annet Oslo Brass, Hasle Brass og Sørkedalen Brass. Spiller du trompet, horn, trombone eller tuba og liker den runde lyden, er brass band et godt alternativ.

Musikkorps er et videre begrep. Noen musikkorps er janitsjarer under et annet navn, og andre ble stiftet rundt en arbeidsplass. Oslo Politiorkester, Oslo Postorkester, Oslo Brannvesens Musikkorps og Oslo Sporveiers Musikkorps står alle i Lokalhistoriewikis liste. Om de i dag tar imot spillere som ikke jobber der, må du spørre hvert enkelt korps. Vi kan ikke svare for dem.

Slik velger du korps

Et korps er også et sosialt valg. Du møter de samme folkene hver uke, og mange korps har fest, tur og sosiale kvelder i tillegg til øvelsene. Kjemien betyr derfor like mye som repertoaret, og det lønner seg å besøke to eller tre korps før du bestemmer deg.

Praktisk: før du melder deg på

Norges Musikkorps Forbund har en side der du kan finne korps, og Oslo hører til forbundets region Øst. Begynn der eller i Lokalhistoriewikis liste, og send en melding til korpset du vil prøve. Skriv hva du spiller, hvor lenge det er siden sist og om du trenger å låne instrument. Da får du et ærlig svar om du passer inn.

Første øvelse er ofte den vanskeligste. Du sitter med noter du ikke kjenner, og alle andre kjenner stykket. Det går fort over. De fleste dirigenter har sett det før, og de fleste korps vil gjerne ha deg tilbake, særlig om du spiller et instrument de mangler.

Vil du heller synge enn å blåse, har vi en egen guide til kor i Oslo.

Ser du en feil, eller vet du noe vi burde tatt med? Les hvordan vi retter feil og skriv til oss.